På slutten av 50-tallet lyste verdens mest populære radiokanal — Radio Luxembourg — ut en konkurranse som skulle ende opp med å sette lille Norge på det internasjonale markedsføringskartet.
Konkurransen gikk i korte trekk ut på at radiokanalen betale over 1300 kroner for hver kilo is som ble fraktet fra polarsirkelen til Ekvator — uten bruk av kjøleskap.
Ingen enkel oppgave, men da en ung ingeniør fra den norske isolasjonsfabrikken Glava hørte om konkurransen, fikk han en idé som skulle vise seg å bli tidenes norske reklamestunt.
Den unge ingeniøren het Sivert Klevan, og han regnet raskt ut at hvis han skar ut en isblokk på rundt fem tonn, ville det gi 7-8 millioner kroner i kassa. Planen ga radio-ledelsen kalde føtter, men Sivert ga seg ikke.
I februar 1959 fikk han skåret ut en isblokk på 3000 kilo fra isbreen Svartisen. Isklumpen ble isolert med et lag Glava-isolasjon som målte mellom 30 og 50 centimeter i tykkelse, før den ble plassert bak på en lastebil.
Så startet ferden fra Mo i Rana, nedover hele Europa, gjennom Sahara-ørkenen, mot Ekvator. Over hele Norge satt folk ved radioapparatet og fulgte spent med på nordmennenes ferd.
Målet for turen var den lille afrikanske byen Libreville i landet Gabon, drøye 12 000 kilometer unna. Hele turen tok i underkant av en måned, og etter 27 dager kunne en spent Sivert Klevan endelig åpne lokket bak på lasteplanet og sjekke hvor mye av isblokken som var igjen.
Utrolig nok hadde kun ti prosent av isblokken smeltet under den lange turen. Det imponerende resultatet ble selvfølgelig knyttet til Glavas isolasjonsegenskaper, og stuntet regnes i dag som en av verdens beste markedsføringsmanøvre noensinne.
Underveis ble Sivert og is-frakterne tatt imot som helter, og de franske kolonistene i Gabon ønsket at Sivert skulle frakte isblokken tilbake til Paris og personlig overlevere den til president Charles de Gaulle under Triumfbuen. Det ble ikke noe av …
Tilbake til markedsføringsbiten. Historien om isklumpen som skulle fraktes gjennom Sahara er et klassisk PR-stunt, og er på mange måter like aktuelt i dag som i 1959.
Den store forskjellen er imidlertid at dagens markedsførere har helt andre muligheter til å vite hva som faktisk engasjerer publikum — og langt bedre verktøy for å måle, overvåke og analysere hva som fenger brukerne.
Likevel er de fremdeles avhengig av godt innhold – eller bra content, som det gjerne kalles på fagspråket. Mye av årsaken til dette er at sosiale medier generelt, og Facebook spesielt, ikke liker tradisjonell reklame.
Disse mediene og distribusjonskanalene ønsker seg heller innhold som gir brukerne en merverdi, noe nyttig, morsomt, lærerikt, informativt eller imponerende — akkurat som nordmennenes ferd til Sahara.
Historien og Glava-produktet lever videre. Dagens markedsførere har all verdens muligheter tilgjengelig for å fremme sitt produkt eller tjeneste, men trenger både innhold og innsikt for å kunne utføre markedsføringen på en mest mulig effektiv måte.
Å markedsføre seg i digitale medier er blitt en egen spesialitet, og en bransje i svært rask utvikling. For å lage vellykkede kampanjer som dette må alle involverte ha kunnskap om- og forstå adferden til potensielle kunder.
Har du lyst til å jobbe strategisk med markedsføring på internett og i sosiale medier?
Da kan et studie i digital markedsføring være noe for deg. Studiet lærer deg de viktigste verktøyene for målrettet markedsføring på nett, og gjør deg oppdatert på nye trender og markedskanaler.
Du vil få en grunnleggende innføring i markedsføringsfaget, og en solid plattform innen resultatmåling og analyse, som setter deg i stand til å fange opp nye muligheter som oppstår.
