I motsetning til hva mange kanskje tror, var det faktisk ikke Twitter som fant opp hashtagen. Den populære emneknaggen – som vi kaller den på norsk – oppstod sant nok på Twitter, men det var en helt vanlig kar som hadde ideen.
Chris Messina var riktignok UX-designer for Google i 2007, da hashtagen så dagens lys, men hans designskills hadde ingenting å gjøre med hans briljante idé. Han var simpelthen en løsningsorientert Twitter-bruker.
– Jeg var en av de første som brukte Twitter, og i begynnelsen så vi alle etter måter å få enda mer ut av tjenesten på. Det ble foreslått grupper som krever administrasjon, slik man har på Facebook, men slik jeg så det trengte vi noe enda enklere, har Messina tidligere fortalt i et intervju med amerikanske CNBC.
– Vi tweetet gjennom mobilen, og vi trengte noe vi bare kunne putte inn i meldingen, for på den måten å joine en diskusjon. Så jeg bare begynte å putte hashtagger foran nøkkelord i tweetene mine. På det tidspunktet syntes alle andre det var litt teit.
For nerdete
Twitter selv syntes faktisk også det var litt teit. Messina skrev en lang utgreiing til menneskene bak det sosiale mediet om hvorfor de burde implementere akkurat hashtaggen. Visstnok skal de ha svart med at de syntes det var litt for nerdete.
Men Messina fortsatte å bruke hashtaggen, og etter hvert som flere twitrere fikk øynene opp for fordelene ved å bruke den, så vokste den fram av seg selv.
I 2011 omfavnet Twitter endelig hashtaggen offisielt, og Facebook, Instagram og andre sosiale medier var ikke sene om å slenge seg på.
- Les også: Tro det eller ei: Netflix er 20 år!
Fritt fram
Messina, som i dag omtales som «gudfaren» i hashtag-sammenheng, tror det er spesielt tre elementer som har gjort at hashtaggen har blitt så populær.
For det første eies ikke hashtaggen av noen – det er fritt fram for alle å bruke den som de vil.
For det andre er den et verktøy som får folk til å møtes og samhandle på internett.
For det tredje er den utrolig enkel å bruke. Det kreves så å si ingen forkunnskaper – det er bare å hashtagge i vei.
Alt du trenger
Derfor har hashtaggen, 10 år etter, blitt en del av internetthistorien.
Den har blitt en integrert del av måten vi kommuniserer på – ikke bare på sosiale medier, men vi har adoptert hashtaggen også til aviser, TV, og til og med den fysiske verden.
Det er nesten sånn at vi ikke kan huske hvordan det var før hashtagen kom. Den har forenklet måten vi snakker på, slik at du ikke alltid trenger å forklare lenger. For noen ganger er en hashtag rett og slett alt du trenger.
Riktignok kan det bli litt for mye av det gode innimellom (vi har jo alle sett Instagram-postene som skriker etter hashtag-oppmerksomhet), som har gjort at enkelte har fått den litt opp i halsen.
Men enten vi liker det eller ikke, så er hashtaggen – etter alt å dømme – kommet for å bli.
Har du gode ideer til hvordan internettet kan utvikles videre? Ideer som kanskje krever litt mer kompliserte prosesser en nettopp hashtaggen?
I så fall bør du sjekke ut studietilbudet til Noroff. Her tilbyr vi en rekke linjer innenfor IT, design og 3D – sånn at du kan være utrustet til å forme framtidens teknologi. Les mer om vårt studietilbud her.
