Publikum ante neppe at de var vitne til noe historisk, da de julen 1951 trakk inn i kinosalene for å drømme seg bort i en tapt verden med cowboyer og indianere.
Filmen i seg selv, «Distant Drums» med Gary Cooper, er etter alt å dømme helt forglemmelig.
Den følger en amerikansk kaptein som, etter å ha angrepet et indianer-fort, må lede en gruppe løslatte fanger gjennom de livsfarlige Everglades-våtmarkene for å komme i sikkerhet.
Gruppen går med vann til over knærne idet en av dem blir dratt under av en alligator, og gir fra seg et legendarisk brøl.
65 år senere, er vi ganske sikre på at vi nettopp hørte igjen det samme skriket på kino. Denne gangen i en helt annerledes film, nemlig «Kongens nei».
I mellomtiden er Wilhelm-skriket brukt i mange hundre andre filmer (se en liste her) – fra «Indiana Jones» til «Toy Story» og «Ringenes herre».
Det er altså for lengst «blitt en greie» – en intern spøk i bransjen, og en detalj til glede for filmfans.
Lyddesigneren Ben Burtt skal ha sin del av æren for det. Mange hadde gjenbrukt lydeffekten før ham, men han introduserte det for en ny, mer eksplisitt filminteressert generasjon med «Star Wars» (1977).
Du hører det under skuddvekslingen om bord Dødsstjernen, like før Luke og Leia svinger seg over juvet der. Du kan sjekke denne videoen for å høre Burtt selv fortelle om det.
Men om Burtt gjenoppdaget skriket, hvem er det så vi kan takke for det i utgangspunktet?
Cowboyen som møter sitt endelikt i sumpen skrek nemlig ikke selv. Det ble dubbet i etterkant av en stemmeskuespiller, sannsynligvis Sheb Wooley.
Det er heller ikke egentlig ett skrik. Hele seks av dem ble tatt opp i samme tagning – arkivert simpelthen som «man getting bit by an alligator, and he screamed», ifølge Wikipedia. De tre siste, og spesielt skrik nummer fem (som ble brukt i «Distant Drums»), er mest kjent.
Det var Burtt som myntet det nåværende navnet, som dermed kom mye senere. Det var inspirert av en annen cowboy-film: «The Charge at Feather River» fra 1953.
I denne 3D-filmen flyr det visstnok lanser og piler i fleng i retning publikum (slike billige knep er langt ifra noe nytt). Men én pil endte også i beinet på en viss menig Wilhelm, som naturlig nok gir fra seg et hyl.
Nå i internettets tid er lydeffekten imidlertid ikke lenger spesielt hemmelig eller intern. Flere regissører har rett og slett begynt å unngå det, skrev NRK i fjor.
– Når man skal skape en verden kan det fungere mot sin hensikt å bruke skriket. Da tar man seerne ut av illusjonen, sa regissør Tommy Wirkola til NRK.
Som filmkritikeren Birger Vestmo sa det i samme artikkel, er ikke Wilhelm lenger «siste skrik». Vestmo spår at det mer eller mindre kan komme til å forsvinne – om så kanskje for å gjenoppdages om en 20-30 år.
Vi skal likevel spisse ørene og håpe på å høre effekten for eksempel i «Rogue One: A Star Wars Story» som kommer på kino 14. desember – akkurat 65 år etter «Distant Drums».
Lyst til å lære mer om lyd? Les om Lyd- og musikkproduksjon på Noroff.
