Det er ikke til å stikke under en stol: Ingenting har hatt så mye betydning for måten vi ser på TV og film på, som strømmetjenesten Netflix.
Giganten tok knekken på videobutikken, og lot oss nyte en enormt utvalg av filmer og TV-serier rett fra sofaen.
Eller hvor enn vi skulle befinne oss.
TV har aldri vært så gøy og så enkelt som etter at Netflix kom på banen, og det er ikke for ingenting at det sies at Netflix har skapt en revolusjon.
Men faktisk er det på flere måter Netflix har revolusjonert bransjen. Og det har bedriften gjort i over 20 år nå.
Jepp – det stemmer. For selv om vi kun har hatt Netflix i Norge siden 2012, så var det allerede i 1997 at tjenesten så dagens lys. Og da så den ganske annerledes ut.
Begynte med DVD-utleie
Det var den 29. august 1997 kompisene Reed Hastings og Marc Randolph grunnla firmaet Kibble, som skulle leie ut DVD-er gjennom internett – i en tid hvor DVD-formatet var helst ferskt. (Det var i grunn internett òg).
Hastings og Randolph hadde en visjon om å tilby en tjeneste hvor avgiften for sen tilbakelevering var historie. De som levde på 90-tallet vil jo huske at man kun fikk leie en video i 24 timer, og hvis man var sent ute, så måtte man betale i dyre dommer.
Kibble, derimot, de skulle la deg beholde filmen i en hel uke, slik at du hadde god tid til å levere den tilbake. For ikke å snakke om at du hadde tid til å kose deg med filmen maaaaaaange ganger.
Etter noen måneder med testing, endret Kibble navnet til Netflix, og den 14. april 1998 ble Netflix.com lansert. Da var det et viktig markedsføringselement for dem også at de hadde over 900 titler å velge mellom, som var langt over hva den gjennomsnittlige videosjappa hadde å tilby.
Eksploderte med strømming
I begynnelsen leide Netflix ut DVD’er til stykkpris, men i september 1999 endret de modellen sin til abonnement, slik vi kjenner den i dag. For et fast månedlig beløp kunne man leie opptil fire (wuhu!) filmer samtidig, og beholde dem så lenge man ønsket. Når du var ferdig med filmene sendte du dem inn igjen, og fikk nye tilsendt.
Etter hvert skulle abonnementet øke til å gjelde et ubegrenset antall filmer, og Netflix-abonnentene meldte seg sakte, men sikkert på. I 2002, da Netflix gikk på børs, hadde de røffly 600 000 abonnenter.
Den største eksplosjonen i abonnenter så Netflix likevel ikke før i februar 2007, da de begynte med den nå svært så populære strømmetjenesten. Da slengte 6 millioner abonnenter seg på. Og flere skulle det bli.
Lineært sliter
Ikke lenge etter at Netflix begynte å strømme filmer og TV-serier, avsluttet de også DVD-utleien. Og i grunn var dette også starten på slutten for alskens videosjapper, etter hvert som folk oppdaget hvor digg det er å kunne ha tilgang til all verdens underholdning rett fra sofaen.
I dag har Netflix over 100 millioner abonnenter over hele verden, og de har også banet vei for andre strømmetjenester, som HBO, Amazon Prime Video og Viaplay, for å nevne noen.
Med å tilby denne måten å se på TV på, har de naturlig nok også fått de tradisjonelle, lineære TV-kanalene til å svette litt. Disse har rett og slett fått vanskeligheter med å få publikum til å skru på, i og med folk har blitt mer og mer vant til den luksusen det er å kunne se på hva de vil når de vil.
«Original programming» og «binge watching»
Og ikke nok med at Netflix endret hvordan vi ser på TV. Bedriften har også endret hvordan spesielt TV-serier lages, og hvilken status de har.
Serien «House of Cards» ble sluppet 1. februar 2013, og det var en liten revolusjon i seg selv. Det var nytt at en distributør, som Netflix hadde vært fram til da, satset på en egenprodusert serie. Hva kunne liksom en distributør om det å lage film?
Ganske mye tydeligvis, for «House of Cards» ble en megasuksess – også mye takket være at alle 13 episodene i sesongen ble sluppet samtidig, slik at folk kunne gafle dem i seg i ett.
Konseptene med «original programming» så vel som «binge watching» fikk sine store gjennombrudd.
I tillegg ga det faktum at Kevin Spacey – en anerkjent Hollywood-skuespiller – hadde hovedrollen i «House of Cards» ekstra gravitas til serien, og hans opptreden her var bare den første av mange Hollywood-skuespillere har hatt i TV-serier siden.
Det er akkurat som om TV-serien har blitt det nye statussymbolet. Og på den måten kan man si at Netflix ikke bare har endret publikumsvanene, men også måten hele bransjen fungerer.
Det har blitt mer av de store skuespillerne i TV-serier. Det har blitt mer av de programmerte TV-seriene. Det har blitt mer av de gode TV-seriene. Og det har blitt mer av TV-serie-maratonene. I det store og det hele har det blitt mer av alt.
Og det kan vi i stor grad takke Netflix for. Hurra!
- Sitter du kanskje med ideen til det som kunne bli det neste store innenfor film og TV? Les mer om våre studier her.
Kilder: Business Insider, CNN, The Guardian, WIRED
