Et av de herligste ordene vi har fra det tyske språk er Schadenfreude, eller skadefryd på godt norsk. Du vet, den litt godvonde følelsen av å se andre mislykkes? Den kan av og til være god som gull.
Spesielt hvis man for eksempel fryder seg over noen som fortjener å bli tatt på fersken — slik som tilfellet med matbloggeren Jane Seo fra Huffington Post.
Nylig krysset nemlig Jane Seo mållinjen under halvmaratonløpet i Fort Lauderdale som nummer to blant flere tusen deltakere.
Det sterke løpet ble gjennomført på rekordtid, Jane brukte ifølge Miami Times kun 1 time og 21 minutter.
Etter å ha kommet i mål spradet Jane rundt i målområdet med armene i været og en pokal i hendene — akkurat som idrettsutøvere du ser på TV.
Men Jane Seo var en svindler.
Hadde det ikke vært for hobbyetterforskeren bak marathoninvestigation.com hadde Jane fremdeles vært sølvvinner i Fort Lauderdale, men tilfeldighetene — og et våkent blikk for detaljer — har nå fjernet henne fra pallen.
Mistanken oppstod allerede like etter målpassering, da en av arrangørene oppdaget at datachipen som Jane hadde på seg hadde loggført en svært høy hastighet under løpet.
Det spesielle var at chipen hadde notert økt fart i andre halvdel av løpet, der hvor de fleste andre løpere vanligvis blir slitne og dermed løper saktere.
Arrangøren konfronterte Jane med de merkelige resultatene, men Jane overbeviste ham om at det ikke var noe galt, og arrangøren lot henne beholde plassen.
Det hjalp ikke, for like etterpå ble Derek Murphy, en av verdens beste maratonetterforskere, koblet på saken.
Det tok ham ikke lang tid å nagle Jane til juksemakeriet.
Ta en titt på GPS-klokken på Janes’ venstre arm …
På bildet av Jane fra målstreken er nemlig GPS-klokken hennes synlig, og ved å zoome inn i beste C.S.I.-stil kunne Derek lese at Jane kun hadde løpt 18 av det totalt 21 kilometer lange løpet (11,65 av 13,1 miles).
Et sted på veien hadde Jane blitt lei og tatt en snarvei, noe hun trodde ingen skulle merke. Siden hun nå allerede hadde blitt konfrontert med sin mystisk raske tid, tok Jane derfor grep for å prøve å kamuflere syndene sine:
Senere på kvelden, lenge etter at maratonløpet var over og alle de andre løperne hadde dratt hjem for å dusje, stilte Jane opp på startstreken på nytt — denne gang med sykkel.
Så presterte Jane å sykle hele maratonløypa på nytt. Poenget med dette var å sikre at GPS-en hennes registrerte hele den korrekte løypa, ikke den avkortede jukseløypa hennes, slik at hun senere på kvelden kunne poste resultatene på den populære trenings-appen Strava.
Noe hun også gjorde:
Jane trodde nok at nå var alle spor slettet, men var uvitende at maraton-detektiv Derek allerede var på sporet av jukset hennes.
Konfrontert med de knallharde bevisene, valgte Jane å innrømme jukset offentlig på sin Instagram-konto:
Derek var enda ikke fornøyd. Nærmere ettersyn på Janes tidligere løp viste også ugler i mosen. Svært bra løpetider, men noe virket rart.
Etter litt research klarte Derek å søke seg frem til et bilde av henne fra New York City Half Marathon, men personen som bar hennes løpernummer på bildet viste seg å være en veltrent mann.
Historien om matbloggeren som jukset seg til andreplass i et maraton er spesiell, men det er bare fordi hun ble avslørt. En nærmere titt på marathoninvestigations nettsider viser at juks under store løp er svært vanlig, kanskje fordi det er så lett å snike seg bort i mengden av løpere.
Heldigvis finnes det noen som har sans for detaljer og rettferdighet, og som akter å gjøre noe når de oppdager feil.
Er du interessert i å lære mer om hvilke digitale spor vi etterlater oss, og kunne spore opp de som driver med denne og andre typer fusk, kan du ta en Bachelor i Digital etterforskning (digital forensics) hos Noroff.
Via Miami New Times
Toppbilde: Pixabay
