En ny trend som har oppstått de siste årene, viser at selv om en laptop er utdatert, så er den fortsatt ikke ubrukelig. I alle fall ikke batteriene deres.
Denne trenden oppstod i kjølvannet av at Tesla lanserte sin «Powerwall» – en innretning som lar deg samle opp og lagre strøm, fortrinnsvis da solenergi. Denne strømmen kan benyttes til å holde liv i husholdningen – enten i tilfelle strømbrudd, eller som et langt mer miljøvennlig alternativ til de gode gammeldagse strømnettene.
Uendelig kapasitet
Selv om det er mange fordeler ved Teslas «Powerwall», så har den hovedsakelig to store ulemper. Den første er at den ikke kan lagre mer enn 14 kWt, som er mindre enn det mange husholdninger bruker på én dag. Den andre er at den er fryktelig dyr – i Norge må du punge ut med 62.200 kroner for installasjonen.
Dette har altså skapt et «DIY Powerwall»-nettverk av folk som lager sine egne veggbatterier. Og dette gjør de, som antydet overfor, hovedsakelig av gamle laptop-batterier (18650 lithium-ion).
På et eget forum, på Facebook og på YouTube samles «powerwallerne» for å utveksle erfaringer. Ifølge Motherboard har mange av disse gjør-det-selv-entusiastene laget «powerwalls» som har langt større kapasitet enn Teslas originale. Det er snakk om veggbatterier på opptil så mye som 100 kWt. Og kapasiteten kan sies å være uendelig – det avhenger av hvor mange battericeller som brukes i én installasjon.
Tidkrevende
Måten disse selvlagede veggbatteriene konstrueres på, er først av alt ved å samle inn tilstrekkelig med battericeller. Selvfikserne saumfarer internett og nærområder etter gamle laptoper og/eller 18650-batterier. Dette kan være tidkrevende, da det er snakk om både hundre- og tusenvis av battericeller som skal til for å lage et veggbatteri. Eksempelvis er installasjonen som kan lagre 100 kWt satt sammen av 22.500 celler.
Alternativt er det naturligvis mulig å kjøpe batteriene på nettet, men når et 18650-batteri gjerne koster opp mot 100 kroner, kan selvfikserne ende opp med å betale mer enn de hadde gjort for Tesla-versjonen.
Omstartes før bruk
Uansett hvilken metode de bruker – når battericellene er samlet inn, testes de både for å se om de er sikre nok til å brukes, så vel for å se om det fortsatt er kapasitet i dem. Om de består testen, gjennomgår batteriene deretter en «cykling»-prosess, hvor de tømmes fullstendig, for så å fullades igjen – en slags omstart.
Deretter stables battericellene i spesiallagede holdere, før strømledende metall, såkalte «busbars» (for eksempel resirkulert kobber), monteres for å sørge for at alle battericellene er koblet sammen.
Når man har samlet ønsket mengde battericeller til sin «powerwall», kobler man den til en «inverter», som leder strømmen inn og ut av «powerwallen», og så er det bare å henge den opp på veggen – klar til bruk.
Brannfarlig
Som et aber, må det sies at «DIY Powerwalls» kritiseres for å være brannfarlige. En av de mest populære byggerne, Jehu Garcia, innrømmer dette overfor Motherboard. Han sier at fordi flere og flere bygger disse installasjonene, så har risikoen økt, fordi ikke alle vet hva de driver med. «Noen kommer til å brenne ned huset sitt om vi ikke promoterer sikkerhetstiltak,» sier han. Nettopp av den grunnen er flere tråder på forumet tilegnet sikkerhet, så vel som videoer på YouTube.
Et annet aber, spesielt for oss som bor i Norge, er at tilgangen på solenergi, som disse «powerwalls» optimalt sett skal brukes med, ikke alltid er like strålende.
Men da er det kjekt å vite at en «powerwall» også kan kobles opp til det vanlige strømnettet, for å fungere som en back-up, om man skulle trenge det.
- Vil du lære mer om hvordan du selv kan utvikle teknologiske nyvinninger? Les mer om våre IT-studier her.
