Hva du skal studere, er et spørsmål om hva du ønsker å drive med videre i livet. Det er ikke så rart at det kan føles overveldende.
Aller først: Det er ingen krise å velge feil – du er ikke låst for alltid, og det er lov å snu. Studietiden handler mye om å «finne seg sjæl», og det er ingen som krever at du har alle svarene på forhånd. Men samtidig er ikke dette et valg du bør ta for lett på.
Skal du søke høyere utdanning til fristen 15. april, bør du begynne å tenke og forberede deg allerede nå.
Her har vi samlet tipsene som hjelper deg på vei.
Følge hodet eller hjertet?
Hva er det som interesserer deg? Hva vil du bli flink til, eller lære mer om? Hva slags jobb tror du at du vil trives i?
Når du skal velge studieretning, bør du først tenke ut noen svar på de spørsmålene. Men underveis trenger du ikke bare bruke fantasien, heller – i stedet bør du gjøre research på de tilbudene som finnes.
– Det er fornuftig å begynne på internett. De aller fleste utdanningsinstitusjoner bruker mye ressurser på sidene sine, og samleportalene gjør det samme, sier Kine Maarud. Hun er daglig leder i én slik portal, Studentum.no.
Maarud anbefaler at mens du gjør deg opp noen tanker om hva du er interessert i å jobbe med etter endt utdanning, bør du også tenke over hva som finnes av jobbmuligheter.
– Du bør ikke bare følge hjertet, sier hun – og advarer mot å ikke tenke på at det skal være en jobb i den andre enden.
– Arbeidsmarked kan være mye tøffere enn mange er forberedt på, sier Maarud.
Ta et annerledes valg
Også Silje-Helen Sigvartsson, kommunikasjonsrådgiver i Noroff, tror det er viktig med en viss idé om hva du skal jobbe med til slutt.
– Ikke fordi det skal være skrevet i stein, men fordi det vil hjelpe deg å holde fokus på hvor du skal. Mange finner ut i løpet av studietiden hva de ønsker å drive med og retningen det går i – etter at de ser sine styrker og svakheter i studietiden. Men det er viktig at de bruker studietiden og ressursene for alt de er verdt, sier hun.
Det betyr at du for eksempel bør benytte sjansen til å bygge nettverk, vise frem faglige styrker, og forme en portefølje som til slutt kan gi deg drømmejobben.
Selv om arbeidsmarkedet kan være tøft, kan du skille deg ut ved å tenke alternativt rundt hvor det kan være penger å tjene innen bransjen du utdanner deg i.
– Noe jeg vil si til det kjedsommelige, er å ta et annerledes valg, sier Sigvartsson.
– Med det mener jeg at du gjerne kan studere det samme som alle andre, men finn din egen finurlige spesialitet og sats på den. Einar Martinsen, en tidligere student, gjorde akkurat dette. Han startet førsteåret 3D design og animasjon, gikk videre på 3D filmproduksjon og utviklet seg på egen hånd innenfor VFX.
Med samme grunnlag kan du for den saks skyld sikte deg inn mot helsesektoren, der Deloitte har fremhevet mulighetene med 3D-teknologi.
– Dersom du har en drøm om noe, se for deg hvordan den kan brukes i jobbsammenheng og tenk gjerne alternativt. En 3D-artist trenger ikke nødvendigvis å jobbe med animasjonsfilmer. Den medisinske teknologien vokser stadig i takt med behovet, sier hun.
Finn ut hva du lærer, og hva det er behov for
– Bruk tid på å sammenligne studier, lese omtaler, snakke med skolene, og dra på åpen dag. Få en magefølelse på seriøsiteten, og et inntrykk av hva du faktisk skal lære, sier Kine Maarud.
Samtidig er det ikke bare hvilken studieretning du velger, som er bevis på hva du kan.
– Du lærer mye mer enn bare faget ved å studere. For eksempel dette med å disponere tid, og være mer selvstendig. Ofte må du levere oppgaver og prosjekter som tar deg gjennom en starte/fullføre-prosess, som det ofte er mange av i arbeidslivet, sier hun.
Noe av det viktigste med en utdanning, er at du viser en evne til å lære.
Silje-Helen Sigvartsson påpeker at en del «utradisjonelle» studier har fått en oppgang og er i ferd med å bli godt etablerte i arbeidsmarkedet.
– Dersom du har en tanke om hva du vil – les mer om det, spør rundt, bestill time til studieveiledning og søk på nettet. NHO har sine årlige kompetansebarometer hvor de spør bransjen om hvilke yrker, fagområder, utdanningstyper og utdanningsnivåer bedriftene har behov for de neste fem årene. Dette kan gi deg en god pekepinn om hva som er lurt, sier hun.
Bredde eller spisskompetanse?
Når du begynner å få et bilde av hva du vil jobbe med, kan du også snevre inn noen alternativer for hva slags studieløp som vil passe for deg. Det handler ikke bare om fagområder, men også type skole.
Du kan studere enten på universiteter, høyskoler eller fagskoler, og på campus eller på nett. Hva er riktig for deg?
– Akademisk kompetanse gjør deg flink til å sortere tekst, stoff og info, og tenke, og du får en del dannelse med på kjøpet, sier Kine Maarud.
Men en grad fra universitetet, kanskje spesielt i humaniora og samfunnsvitenskap, vil ofte stille større krav til at du selv tar ansvar for å gjøre deg relevant for arbeidsmarkedet.
– Mange som går ut av akademisk grad tenker vel «hva er det jeg egentlig kan», sier Maarud.
Er du ute etter en spisskompetanse framfor mest mulig bredde, kan en høyskole eller fagskole være mer relevant.
– De som går ut av et kortere fagskoleløp har en mer konkret kompetanse, som folk er villig til å betale for, siden de kanskje ikke har den kompetansen selv.
Campus eller nett?
Når det gjelder å velge mellom å gå til et campus, eller heller prøve seg på nettstudier, er det fordeler og ulemper med begge:
– På nett har du fleksibiliteten og kan bo hvor du vil, ofte studere på andre tider av døgnet, og ta det litt mer i det tempoet som passer deg. Du kan jobbe intensivt mot slutten eller i perioder. Men undervisningen er også interaktiv, slik at du for eksempel må følge forelesninger for å kommunisere med de på den andre siden, sier Maarud.
En Noroff-student, Aina Cecilie Moen, fullførte for eksempel graden i grafisk design fra Kina.
– Ulempen er dette med nettverk, og studentmiljøet, sier Studentum.no-sjefen, og utdyper:
– Det er dumt å undervurdere viktigheten av nettverk. Det er mange jobber som ikke lyses ut på vanlig måte – spennende jobber som du kan få høre om via faglig nettverk.
På Noroff er det også enkelte praktiske studier som ikke lar seg gjennomføre på nett, da de er avhengig av fysisk tilstedeværelse. Blant dem er Filmproduksjon og Lyd- og musikkproduksjon.
– De har tilgang til spesialrom og utstyr store deler av døgnet, og alle dager i uken, sier Silje-Helen Sigvartsson.
Som student på campus er også mulighetene for tverrfaglige samarbeid større enn for online-studenter.
– Du får et faglig og sosialt nettverk som du kan bygge videre på, og ta med deg ut i arbeidslivet, sier Sigvartsson, og legger til at det kan være bra med faste rammer og tidspunkt for oppmøte:
– Rett og slett fordi det er lettere enn å falle for fristelsen for å ta seg er par dager fri når det måtte passe.
Noroff tilbyr høyskolestudier og fagskolestudier på nett eller i klasserom – med campus i Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand.
Alle fag har et sterkt digitalt DNA, og inkluderer studieløp innen IT, lyd og film, 3D og design.
Du kan for eksempel ta en bachelor i Digital etterforsking eller Interaktive medier (med spesialisering i animasjon eller spill). Eller du kan gå et 2-årig fagskoleløp i VFX, grafisk design, eller Frontend-utvikling – for å nevne noe.
Hva passer aller best for deg?
