Hvert år er den nye versjonen av Michelinguiden en stor begivenhet. Selv i lille Norge, som knapt har noen Michelin-stjerner å rasle med i det hele tatt, er nyheten og nye stjerner nærmest en nasjonal begivenhet.
Mens merkevarenavnet i dag antakelig er nærmere knyttet til restaurantanmeldelser, er Michelin først og fremst en produsent av bildekk – så hvordan ble det slik?
All oppmerksomheten er nemlig resultatet av en av verdens lengste — og beste —markedsføringsmanøvre noensinne.
Bildekkfabrikken Michelin ble grunnlagt i 1889 av to brødre, Andrè og Edouard Michelin. Året etter oppstart bestemte de seg for å utgi en egen reiseguide, kalt «Guide Michelin».
Den lille guideboken skulle først og fremst å hjelpe bilister å finne veien, vise hvor verkstedene lå, og kanskje tipse om et hotell å overnatte på eller et sted å spise på veien.
Formålet bak det hele var å gjøre det lettere for bileiere å bruke bilen utenfor de store byene. En herlig utspekulert markedsføringsstrategi – for mer bilkjøring betyr mer dekkslitasje, og til syvende og sist mer penger i kassa hos Michelin. Det var i hvert fall planen.
De første årene var guiden gratis, men i 1926 introduserte Michelin det som skulle vise seg å være en genistrek – nemlig små stjerner i margen bak navnet til hoteller og restauranter.
Stjernene skulle være en indikator for kvaliteten på maten. De begynte også å ta betalt for guideboken – og markedsføringsstrategien deres hadde plutselig blitt et produkt i seg selv.
I dag, nesten 120 år senere, tar guiden for seg mer enn 45 000 restauranter i Europa, og har også etablert seg i New York, Tokyo og Los Angeles. Norge har per i dag syv stjerner, hvorav omtrent halvparten befinner seg på kjøkkenet til Maaemo i Oslo.
Tilbake til markedsføringsbiten. Historien om Michelinguiden er en øvelse i klassisk innholdsmarkedsføring, og er på mange måter like aktuell i dag som i 1900.
Dagens markedsførere har helt andre muligheter til å vite hva som engasjerer publikum — og langt bedre verktøy for å måle, overvåke og analysere hva som faktisk fenger brukerne.
Likevel er de fremdeles avhengig av godt innhold – eller bra content, som det gjerne kalles på fagspråket. Årsaken til dette er at sosiale medier generelt, og Facebook spesielt, ikke liker tradisjonell reklame.
De ønsker seg heller innhold som gir brukerne en merverdi, noe nyttig, morsomt, lærerikt eller informativt — akkurat som Michelinguiden opprinnelig var ment for å hjelpe bilturister.
Michelinguiden lever videre. Dagens markedsførere har på samme måte all verdens muligheter tilgjengelig for å fremme sitt produkt eller tjeneste, men trenger både innhold og innsikt for å kunne utføre markedsføringen på en mest mulig effektiv måte.
Å markedsføre seg i digitale medier er blitt en egen spesialitet, og en bransje i svært rask utvikling. For å lage vellykkede kampanjer som dette må alle involverte ha kunnskap om — og forstå adferden til potensielle kunder.
Har du lyst til å jobbe strategisk med markedsføring på internett og i sosiale medier?
Da kan et studie i digital markedsføring være noe for deg. Studiet lærer deg de viktigste verktøyene for målrettet markedsføring på nett, og gjør deg oppdatert på nye trender og markedskanaler.
Du vil få en grunnleggende innføring i markedsføringsfaget, og en solid plattform innen resultatmåling og analyse, som setter deg i stand til å fange opp nye muligheter som oppstår.
Mer om studiet i digital markedsføring kan du lese her.
