Earworms er et engelsk uttrykk for en sang som kryper inn i hodet ditt og insisterer på å bli der. Du trenger ikke nødvendigvis å like den, men den er utrolig vanskelig å bli kvitt likevel – før den eventuelt blir erstattet av en annen øreorm.
På norsk kaller vi det å få en låt på hjernen.
Nå har en ny studie publisert av Psychology of Aesthetics, Creativity and the Arts forsøkt å kartlegge hvilke låter britiske musikkelskere mener er de største øreormene.
Dermed har de også kunnet se hvilke fellestrekk låtene har, og fått muligheten til å kartlegge hvilke virkemidler som gjør at en sang tar bolig i hodet ditt.
Den øreormen som blir nevnt flest ganger i undersøkelsen er Lady Gagas «Bad Romance», foran Kylie Minogues «Can’t Get You Out Of My Head» og Journeys «Don’t Stop Believing».
– De fleste av disse låtene later til å ha et ganske kjapt tempo sammen med en vanlig melodisk struktur. I tillegg inneholder de gjerne uventede intervaller eller repetisjoner – som vi kan høre på åpningsriffet til «Smoke on the Water» av Deep Purple eller i refrenget på «Bad Romance».
Det sier studiens hovedforfatter, Kelly Jakubowski ved University of London, til publikasjonen.
Mye til felles
Ett av funnene var at øreormene gjerne har en melodisk struktur som vi er vant med å høre i vestlig populærmusikk.
På helt basalt nivå kan det dreie seg om akkord-progresjon. Mange låter inneholder for eksempel nøyaktig de samme fire akkordene, noe komigruppa The Axis of Awesome har demonstrert på fornøyelig vis:
Men også i struktur er mange av «øreormene» like, og i studien kobles det til strukturen man gjerne finner igjen i barnesanger, der den første frasen går opp i tonehøyde, mens den andre faller.
Ett eksempel er gitarintroen til Maroon 5-låta «Moves Like Jagger», som ifølge studien deler den samme strukturen som barnerimet «Blinke lille stjernelill».
Så flere av disse låtene kan man sikkert karakterisere som formulaiske – i hvert fall når det gjelder hvordan de er bygget opp. Men de aller fleste av dem har også ett uvanlig element – en uventet intervallstruktur.
Instrumentalmellomspillet i «My Sharona» av The Knack og tilsvarende i «In the Mood» av Glen Miller har begge denne strukturen, ifølge studien.
Suksessformel?
Forskerne tror resultatene deres vil komme til nytte for dem som lever av å lage minneverdige melodier, enten de er poplåtskrivere eller de lager musikk for reklame.
– Musikk henvender seg til flere primitive deler av hjernen, inkludert «belønningsystemet», som også blir aktivert av andre lystbetonte aktiviteter – som sex eller å spise sjokolade, sier Jakubowski til The Daily Mail.
Er du låtskriver og produsent, og tenker at denne studien nødvendigvis kommer til å gjøre deg til en suksessrik hitskaper, bør du imidlertid ha realistiske forventninger.
Geir Hvidsten er en norsk produsent og låtskriver, som har arbeidet med artister fra Equicez til Ingebjørg Bratland. Han har tidligere jobbet i New York, og samarbeider ofte i studio med storebror Espen Lind.
Han fnyser litt av tanken på å skrive en låt, utelukkende for at den skal bli en hit. Likevel kan det tenkes at man jobber med en låt som er påtenkt som singel, og som skal ha en viss hit-appell.
– Da er det selvsagt lønnsomt å forholde seg til noen av de gyldne tommelfingerreglene i pophåndboka. Tempo og sound er jo i stadig endring – det er jo noen soniske sjømil mellom Journey og Lady Gaga – men hva struktur og tekst angår finner man alltids noen evige gjengangere. Som sterke akkordrekker, en catchy tekst som stikker seg ut, samt effektiv struktur, sier Hvidsten.
Han viser til at hitlistene er fulle av afterski-hits og enkle EDM-låter, men disse kommer neppe til å bli husket i lang tid.
– Så det finnes jo til enhver tid velfungerende formler man kan hive seg på, hvis noe så enkelt og banalt som «en hit» er målet, sier Hvidsten.
Toneart og tempo
Av de ulike valgene man tar i studio, er det særlig to ting som er viktige:
– Plateprodusenten Jeff Bhasker sa en gang at de to viktigste valgene en produsent tar i studioprosessen, er når man avgjør låtas toneart og tempo, sier Hvidsten, og fortsetter:
– Hva tempo angår, enten i hit-gemen eller i musikk som sådan, er det uhyre avgjørende for lytteropplevelsen. Noen BPM til eller fra kan totalt forandre følelsen av en låt.
Er du spesielt interessert i låtskriving og virkemidler som brukes for å skape hits, anbefaler vi varmt podcasten «Switched on Pop».
Her går musikkviter Nate Sloan og låtskriver Charlie Harding gjennom de mest vanlige virkemidlene som blir brukt i låtene som dominerer hitlistene, og forsøker å sette dem inn i en musikkhistorisk sammenheng.
Finfin nerdelytting!
