Hvilket tall er størst, 2 eller 3?
Det er et ganske dumt spørsmål, eller hva? Likevel kan det virke som at først nå går opp for folk i den amerikanske basketballigaen NBA at tre poeng faktisk er mer enn to.
Titt på denne grafen:
Det siste tiåret har NBA gjennomgått en total overhaling, mye på grunn av dataanalyse, skriver Quartz. I 2009 begynte ligaen å eksperimentere med et kamerasystem som sporer hver enkelt spillers bevegelser gjennom hele kampen – 25 ganger i sekundet.
Amerikanerne har lenge vært opptatte av å føre sportsstatistikk. I basketball, ishockey, baseball og amerikansk fotball loggføres hver alt av statistikk i såkalte «box scores». Slik kan leseren danne seg et klart bilde av hvordan kampene utspilte seg uten selv å ha sett oppgjørene.
- Vil du være med på den teknologiske utviklingen i Norge? Les mer om studietilbudet vårt her
Derfor er «analyserevolusjonen» som har grepet den amerikanske sportsverdenen de siste årene et naturlig steg videre når det gjelder bruk av data.
Kamerasystemet til NBA-lagene gir tilgang til et vanvittig omfangsrikt datasett, som de forsøker å utnytte på best mulig måte.
Det klør kanskje i fingrene til Football Manager-entusiaster når de ser denne videoen. Den er satt sammen av dataanalytikere hos NBA-laget Toronto Raptors (de hvite og røde dottene), og viser en ballbesittelse fra en kamp mot New York Knicks (de mørkeblå og orange dottene).
– Det ser enkelt ut, men dette arbeidet tok mer en et halv tiår å fremstille. Enkelt sagt skrev Raptors’ analysegruppe vanvittig komplekse koder som omgjorde X-Y koordinater fra kamerasystemet til videofiler, skrev ESPN’s Zach Lowe i 2013.
Ifølge Lowe, gjenkjenner disse kodene alt fra når og hvor de ulike trekkene gjennomføres, om spillerne berører hverandre og posisjonen til samtlige spillere under angrepet. I tillegg har de programmert inn ferdighetesnivået til samtlige NBA-spillere, slik at programmet forstår at en spiller er farligere enn en annen fra, for eksempel, bak trepoengslinja (den svarte buen som markerer overgangen mellom de lyse og mørkere feltene på banen).
Oppmerksomheten rundt datainnsamling og analyse har ført til den kanskje mest merkbare forandringen i NBA, nemlig antallet trepoengsforsøk.
Analysene viste at skudd fra bak trepoengslinja hadde 35% sjanse for å gå inn, litt lavere enn skuddforsøk like innenfor denne linja. Trepoengsforsøk fører likevel til gjennomsnittlig flere poeng enn lange skudd innenfor linja som bare gir to poeng.
De siste årene har derfor spillere med høy treffprosent på de vanskeligere skuddene blitt oppfordret til å fyre løs fra langt hold. Golden State Warriors, som har vunnet NBA-finalen to ganger de siste tre sesongene, har en rekke slike snikskyttere og er kanskje det beste eksemplet på denne suksessoppskriften, skriver Quartz.
Warriors har blant andre Stephen Curry kan gjøre slike ting:
Trepoengslinja er på det meste 7,24 meter unna kurven som har en diameter på 46 cm …
«Analyserevolusjonen» har ikke bare ført til endringer i hvordan NBA-langene spiller, men også hvilke spillere de er på utkikk etter. For eksempel er spillere som tar mange ineffektive skudd nå totalt uinteressante for lagene. Lagene bruker også data for å hvile stjernespillerne sine dersom analysene viser at de risikerer skade eller å slite seg ut.
Men hva så med sporter som er tradisjonelt sett er mer interessante for våre norske øyne?
Jo, liknende teknologi og dataanalyse er for alvor på vei inn i blant annet fotballen også. Altså «vår» type fotball.
Mange har vært usikre på hvor mye en kan lære fra data og statistikk fra fotballkamper. Sammenlignet med de store amerikanske sportene, er spillet langt mer frittflytende i fotball, og problemstillingen er derfor å avgrense informasjonen.
Selskapet Opta har de siste årene vært blant de ledende aktørene innenfor dataanalyse for fotball, og videoen over viser at det er fullt mulig å finne mye nyttig analysemateriale også i «the beautiful game».
Og det har også ringvirkninger for fremtiden. Ifølge fotballmagasinet FourFourTwo, bruker store klubber som engelske Arsenal dataanalyse for å grave frem den neste superstjernen.
Heller ikke den norske paradegrenen langrenn lar innsamling av data forbli uprøvd. I opptrappingen mot neste års OL i Sør-Korea, bruker det norske landslaget GPS-sporing for å forstå hvor i løypa de største forskjellene oppstår, og hvorfor de skjer i utgangspunktet.
– Jeg har testet alle mulige måleapparat for å bli så god som mulig. Det gir meg mulighet til å bli konkret i treninga og vite hva som fungerer, sier verdensener og analyseentusiast Martin Johnsrud Sundby til Dagbladet.
Og kanskje er det nettopp disse dataene som gjør at vi kan får slike opplevelser i OL i Pyeongchang:
- Noroff tilbyr en rekke studier innen data og teknologi. Les mer om vårt studietilbud her
Kilder: Quartz, Grantland/ESPN, Dagbladet, FourFourTwo
Toppbilde: Keith Allison from Hanover, MD, USA [CC BY-SA 2.0], via Wikimedia Commons
.jpg){kind=link}