Vi sitter fortsatt fast i den farlige stereotypen om at koding hører hjemme på gutterommet.
Det mener Liv Freihow, direktør for næringslivspolitikk i IKT-Norge og en av initiativtakerne bak Jenter Koder.
Koding og programmering strever i dag med å tiltrekke seg kvinner. Derfor jobber Freihow og Jenter Koder med å vise flere jenter akkurat hvor attraktivt koding kan være – før de rekker å tenke at «men dette er jo en guttegreie!»
– Det er i 10-årsalderen at barn finner ut hva de virkelig interesserer seg for. Derfor er det så viktig for jenter å få positive opplevelser knyttet til teknologi i den alderen. Det kan være med å påvirke både studie- og yrkesvalg senere i livet, sier Freihow.
Full Girl Tech Fest
Nylig inviterte hun og Jenter Koder 300 jenter fra grunnskolen til en dag helt utenom det vanlige på Deichmanske Bibliotek i Oslo.
Her fikk jentene bli med på blant annet et oppfinnerverksted med LittleBits, workshop i kunstig intelligens, appverksted, bygging av roboter og programmeringskurs, for ikke å glemme: lære om en selvkjørende pizza-drone.
Dette er andre året Jenter Koder arrangerer Girl Tech Fest, og det er spesielt en tilbakemelding fra jentene som har festet seg hos Freihow:
– De forteller hvor utrolig gøy det var å «bare få kode i fred med jentene». Når de har data på skolen, er det så lett at guttene tar all plassen, fordi det tilsynelatende er gitt at data er guttas domene.
IKT-sjefen mener det er viktig å vise frem at det ikke følger med en bestemt identitet eller væremåte med programmering.
– Vårt budskap er: Du kan være god på teknologi og god på å kode, og fortsatt være opptatt av kultur, mote, håndball eller Justin Bieber for den slags skyld.
– Må på timeplanen
Mens land som England allerede har innført programmering som en del av pensum fra 6-årsalderen, henger ikke Norge med i timen.
Nå går den norske IT-bransjens organisasjoner sammen om et felles krav til neste års statsbudsjett: Koding må inn i skolen.
Fra i høst får riktignok ungdomsskoleelever på 146 skoler tilbud om koding som valgfag. Men det er langt fra godt nok, mener organisasjonene og IKT-sjefen:
– Det er et stort hull i lærerplanen at det ikke stilles krav om grunnleggende kodekunnskaper. Derfor må frivillige krefter som oss tre inn for å fylle de hullene så godt vi kan – for så viktig er det faktisk, sier Freihow.
Koding gir makt
For samtidig som det skorter på koding i klasserommet, kan IKT-Norge rapportere om kritisk mangel på IKT-kompetanse i Norge. I undersøkelsen fra 2015 ser man at norske, vanlige bedrifter med store IT-avdelinger mangler rundt 8600 arbeidsplasser.
– Vi har ikke råd til at koding blir en guttegreie. For da stiller plutselig halvparten av Norges befolkning med et handikap i arbeidslivet, sier Freihow.
På samme tid som dagens arbeidsliv skriker etter mer techkompetanse, regnes koding som en av de viktigste ferdighetene for fremtidens arbeidsmarked.
– Om du vil bli tatt på alvor i det moderne arbeidslivet, så må du få forstå det språket som snakkes der. Og da tenker jeg ikke på fransk eller spansk, men kodespråk, sier Freihow og utdyper:
– Det handler ikke om at alle jenter skal bli hardcore programmerere. Men at det å sitte inne med grunnleggende kodekunnskap både gir makt og trygghet til å realisere drømmer. Der kan vi ikke ha et kjønnsskille.
– Studiesteder må ta ansvar
Men det er ikke bare politikerne som må ta grep – også studiestedene har et ansvar, mener Freihow. Det er de som må sørge for at ikke teknologirettede utdanninger blir en mannsbastion.
– Mye handler om hvordan man markedsfører studiene og miljøet rundt. Mange kvinner faller fra teknologibaserte studier, fordi de ikke finner et miljø de trives i, sier Freihow, som har en oppfordring til både lærere, studenter og studiesteder:
– For å knekke jentekoden, må man i større grad vise frem teknologiens myke sider og muligheter.
Toppbildet: Statsminister Erna Solberg besøker Girl Tech Fest på Deichmanske bibliotek i Oslo. Foto: Jenter Koder
