Det finnes en GIF for enhver situasjon og følelse – og vår internetthverdag ville ikke vært den samme uten.

Er du lei av jobben?

Er du gira på fest?

Eller kanskje du bare er sykt klar for popcorn med Michael Jackson?

Akk, ja – hva hadde vel internett vært uten GIF’er? Og det beste er at om den GIF’en du leter etter ikke allerede eksisterer, så er det ikke mye hokus pokus å lage den selv.

Begynte som stillbilder

Mange tror kanskje at GIF’en er et resultat av dagens alltid-på-nett-kultur, og behovet for rask underholdning. Men formatet er faktisk eldgammelt i internettår.

Naturlig nok har GIF’en siden sin spede start gjennomgått en utvikling – i likhet med internettet – og den startet ikke ut som det populærkulturelle fenomenet vi kjenner den som i dag.

I begynnelsen ble GIF’en utviklet som en stillbildefil. Programmerer ved Compuserve, Steve Wilhite, var den som startet arbeidet med det som egentlig heter Graphics Interchange Format i begynnelsen av 1986.

Compuserve var et av de tidlige online-firmaene, som la til rette for at brukere via modem kunne benytte seg av chatterom og forum, i tillegg til at de hadde tilgang til enkel informasjon fra for eksempel børsen. Men Compuserve hadde behov for en enkel og komprimert grafikkløsning som ville fungere på tvers av maskintyper, og som i tillegg ville fungere godt på treige nettilkoblinger.

Med tanke på at gjennomsnittsbredbåndet i dag er 40 000 ganger raskere enn det raskeste modemet i 1986, så snakker vi TREIGT.

GIF var altså løsningen, og den ble tatt i bruk i juni 1987 – to år før World Wide Web-prosjektet i det hele tatt ble lansert.

«Dancing baby»

I begynnelsen ble GIF-teknologi i hovedsak brukt til å legge opp logoer og det vi i dag anser som enkel grafikk (selv om den var avansert nok den gang). Men med inntoget av verdensveven, utviklet også GIF’en seg på midten av 90-tallet til å bli animert, slik vi kjenner den i dag.

Dette var populært på mang en nettside som var i etableringsfasen.

Den velkjente «dancing baby» ble den første virale GIF’en, og med det også den første virale internettvideoen, da dette tross alt var lenge før YouTube og liknende var påtenkt.

Likevel skulle man langt ut på 2000-tallet før GIF’en virkelig begynte å ta av. Ettersom mer sofistikerte formater – som Flash og HTML5 – dukket opp i internettets utvikling, var det ingen utviklere med respekt for seg selv som rørte GIF’en.

Den overlevde takket være nettforum som 4chan, Reddit og Tumblr, hvor folk sakte, men sikkert skjønte at de kunne loope små videoklipp og gjøre dem til en del av sine online-samtaler. GIF’en ble en helt ny måte å kommunisere og uttrykke seg på, i tillegg til at det ble en form for mikrounderholdning.

Mer enn tusen ord

Da smarttelefonene etter hvert kom på banen, ble denne formen for visuell kommunikasjon enda mer besnærende, og selv om det er vanskelig å si nøyaktig når GIF’ene ble en del av den offentlige bevisstheten, så vil mange peke tilbake på London-OL i 2012 som det store gjennombruddet.

Hvis du hadde gått glipp av en begivenhet der, så var du nesten likevel garantert å få med deg mikroversjonen.

I 2012 ble GIF også utnevnt til årets nyord av Oxford Dictionaries, og året etter ble Steve Wilhite beæret med en hederspris under den prestisjetunge Webby-prisutdelingen, som gjør stas på internettpionerer. Under mottakelsen av denne prisen skapte Wilhite et lite sjokk da han avslørte at GIF faktisk uttales «jiff», og ikke «giff», som mange gjør (den diskusjonen er for øvrig ikke avgjort).

Men hvordan man uttaler navnet er i grunn en bagatell – det som er viktig å få med seg her er at GIF’en tydeligvis har kommet for å bli. Til tross for at filformatet er enkelt, og du ofte må gå på kompromiss med kvaliteten på bildene, så er det populært som aldri før. Det har overlevd nyere trender, som for eksempel Vine, og det ser ikke ut som at det lider under Snapchats suksess.

Nei, GIF’en lever sitt helt eget liv uavhengig av andre trender, og det er kanskje nettopp fordi den er så simpel at folk liker den. Den er enkel, morsom, folkelig, og ikke minst er den lett å forstå.

Et bilde kan si mer enn tusen ord – og GIF’en får sagt det enda litt bedre.

Kilder: Mashable, WIRED.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER